Planet Snuskete

På årets siste dag så skal jeg prøve å holde meg helt unna nettet, om ikke annet fordi nettet går så sørgelig tregt her på Åsta (Ice.no mobilt «bredbånd»). Derfor (jeg tar ikke ansvar for et knukket system):

sudo apt-get install lighttpd dnsmasq
sudo sh -c 'echo "Nope!" > /var/www/index.html'
sudo sh -c 'echo "address=/#/127.0.0.1" > /etc/dnsmasq.d/catchall.conf'
sudo sh -c 'echo "prepend domain-name-servers 127.0.0.1;" >> /etc/dhcp/dhclient.conf'
sudo service network-manager restart
sudo service dnsmasq restart

Godt nyttår!

Jeg har i lengre tid nå streamet live-video fra akvariet mitt hjemme. Herligheten finnes her: pausefisk.slaskete.net. Jeg har planer om å skrive mer i detalj om hvordan jeg har gått frem for å få til dette, men kort fortalt bruker jeg et HD-webcam fra Microsoft, tilkoblet en laptop med Ubuntu Linux, og så bruker jeg ffmpeg til å hente bilde fra kameraet og streame til en Darwin Streaming Server, som i sin tur mater bildet videre til Wowza Media Server, som står for flash- og HTML-streaming. Her er det altså teknologi fra mange aktører, og litt open source og kommersiell programvare i skjønn forening.

Jeg må på et eller annet tidspunkt lære meg litt mer om red5, slik at jeg kan ditche kommersielle produkter fullstendig i produksjonskjeden, men Wowza er et fantastisk godt produkt som er vel verdt penga. For ordens skyld, jeg benytter meg av Høgskolen i Gjøviks streamingserver.

I’ve been playing around with live streaming from ffmpeg recently, and my latest adventure was to try adding a time stamp to the feed. I searched Google for a solution, but couldn’t find a complete howto, so this is pieced together from information I found found all over the net.

Turns out, all the information you really need to get this working is already in the libavfilter documentation, I just didn’t read it carefully enough.

First of all you need to have a recent build of ffmpeg, with the --enable-libfreetype flag enabled. Just use this excellent howto, and add the flag yourself in the configure-step. You must also make sure to have the libfreetype-dev package installed. This is all provided you use a Debian or Ubuntu based distro, of course.

Once you have built ffmpeg you can check if you have the necessary filter installed with this command:

ffmpeg -filters | grep drawtext

That should print out the following line:

drawtext         Draw text on top of video frames using libfreetype library.

Now you should be able to do something like this:

ffmpeg -f video4linux2 -i /dev/video0 -s 640x480 -r 30 -vf \
"drawtext=fontfile=/usr/share/fonts/truetype/ttf-dejavu/DejaVuSans-Bold.ttf: \
text='\%T': fontcolor=white@0.8: x=7: y=460" -vcodec libx264 -vb 2000k \
-preset ultrafast -f mp4 output.mp4

In short, this sets up capture from v4l2-device /dev/video0 with a framesize of 640×480 in 30 fps (pretty common for older webcams). The -vf is where the filter gets applied. fontfile gives the path to a TTF font, text contains the text we want, in this case we want to expand a strftime() sequence (see man strftime for a full list of parameters). Note the escaping slash in front of the %. Then we set the font color to white, with a 80% opacity. There are many other options, such as fontsize, but I haven’t tried them.

Hope this is useful for someone out there.

I’m using the native Spotify client for Linux (available here), which is only available to paying subscribers at the moment, apparently due to some problems in getting commercials to work reliably or something like that, but that’s not the topic of this post.

Ever since I upgraded to Natty I haven’t been able to get Spotify-URIs to work. That is, links that look like this:
spotify:user:einarjh:playlist:7iWZ9zuOOILXU5hbzruuxE. Today I found the corresponding bug: Bug #788673 in xdg-utils.

This is how you fix it:

Create the file /usr/share/applications/spotify-url.desktop and add the following content:

[Desktop Entry]
Name=Spotify
GenericName=Spotify
Comment=Listen to music using Spotify
Icon=spotify-linux-512x512
TryExec=spotify
Exec=spotify -uri %u
Terminal=false
Type=Application
Categories=Qt;AudioVideo
MimeType=x-scheme-handler/spotify
NoDisplay=true

That’s it! Enjoy your working Spotify URIs!

Av og til dukker det opp ting på nettet som får meg til å:

1. Føle meg skikkelig amatørmessig og lite kreativ.
2. Få lyst til å skape noe interessant og vakkert selv.

Disse tre gutta for eksempel. Rick Mereki, Tim White og Andrew Lees har reist verden rundt i 44 dager for å lage tre kortfilmer:

Eat

Move

Learn

Jeg kjenner det rykker litt i reisefoten også.

Jeg fikk muligheten til å ta bilde av en relativt stor edderkopp som hadde bosatt seg på balkongen til Cathrine, og terrorisert henne derfra i lengre tid. Etter å ha fått det første bildet, fanget jeg den i en Pringles-boks og tok den med hjem til leiligheten min, hvor jeg fikk den til å posere litt på en kniv. Morsomt!

Edit: Tok et nytt bilde i dag :)

Jeg visste fra før av at å oppgradere fra gammeldags spinnende metallskiver til nymotens silisiumbrikker for lagring utgjør en stor forskjell. På fredag mottok jeg endelig den lenge etterlengtede OCZ Vertex 3-disken til stasjonærmaskinen. Et par bilder kan egentlig si mer enn noen få setninger på en blogg:

Det er hele tre år siden jeg sist kjørte en uhøytidelig og uvitenskapelig undersøkelse om IRC-klientbruk på kanalen #kopweb. Resultatet fra den gangen kan du se her.

Dataene er hentet ved å sende en CTCP VERSION-spørring til alle klientene som var på kanalen i et gitt øyeblikk (nærmere bestemt mandag 25. april 2011 klokken 19.16), og så analysere dataene med OpenOffice Spreadsheets. I noen tilfeller vil en klient gi to svar, for eksempel hvis mIRC kjører med script, i disse tilfellene har jeg kun telt for scriptet, så en mIRC-klient med NoNameScript vil kun bli telt én gang. Noen klienter svarer bare rart, disse faller under «ukjent» i grafen under. Atter andre klienter er satt opp til å ikke svare i det hele tatt, dette er det fint lite å gjøre noe med, og jeg tok meg ikke bryet med å sjekke hvem dette gjaldt.

Det er gledelig å se at kanalen faktisk har vokst siden sist, og mangfoldet av klienter ser også ut til å ha økt. Ytterligere ser det ut til at den store vinneren er og blir irssi.

Hederlig omtale går til følgende klient-svar:

191636 CTCP VERSION reply from Wibla: mirken 0.1.4-svn - running on C64
191636 CTCP VERSION reply from [ZyteX]: umm.. I forget..
191637 CTCP VERSION reply from Ximalas: "Gi faen i det der'a!

Nok pjatt, på tide å presentere resultatet:

Og for deg som ikke kan fordra kakediagrammer tilbyr jeg datagrunnlaget i tabularisk form, slik at du kan lage andre grafiske fremstillinger av de om du skulle ønske:

Og til sist, til de som ikke kan få nok av statistikk, her er sju og et halvt år med ubrukelig statistikk fra samme kanal.

Kom i skade for å holde inn shift mens jeg tok screenshot i Minecraft i går kveld. Klienten hang seg i et par minutter, og da jeg sjekket screenshot-mappen lå det en 1.8 GB bildefil der. Resultatet kan skues under:

Se samme bilde i fullskjerm her.

Forresten, jeg bruker Zoom.it til å vise bildet, det er seriøst KULT! Kudos til Microsoft for denne teknologien. Portabel, kryssplattform og no-nonsense.

A dead tree on the edge of Grand Canyon.

Det er snart to år siden man var på roadtrip i USA allerede, og man kjenner det frister litt med en ny tur. I mellomtiden har jeg fått nye skjermer (to av denne), som er veldig gode å jobbe med foto på. Så da legger man ut noen bilder fra denne legendariske turen igjen.

Dette er et av mine absolutte favorittdikt, og jeg har hørt fremføringen mange ganger. Nå har noen laget en animasjonsfilm til den, og det måtte bare deles:

Mer info er på Tim Minchins egen blog.

Google har mange rare tjenester, og det er vanskelig å holde styr på alt sammen til tider. Av de tjenestene jeg har mest sansen for er Google Talk, som de kom med helt tilbake i 2005, og som jeg fortsatt går rundt og håper skal vippe MSN (Egentlig: Windows Live Messenger) ned fra tronen som den mest populære lynmeldingstjenesten i vennekretsen min. Dette er kanskje til og med i ferd med å skje, ettersom GT er veldig pent integrert i Android, men nå sporer jeg av her.

Google Talk ble etter hvert utvidet med tale- og video-funksjonalitet, kalt Google Voice. Igjen var dette en meget behagelig og enkel tjeneste uten for mye dilldall. Det tok sin tid, men for noen måneder siden kom de endelig også med støtte for Linux for denne tjenesten. Omtrent på samme tid ble Google Voice-tjenesten utvidet til å kunne ringe til og fra det vanlige telefoninettet i USA, som omtalt i denne artikkelen fra digi.no i fjor. Tjenesten var da ikke tilgjengelig i Norge.

Så kommer vi til gårsdagen. I går oppdaget jeg endelig at Google hadde fått på plass Google Voice-støtte for Linux, og glad og fornøyd la jeg inn dette innstikket, og restartet Chrome. Så fikk jeg øye på en ny knapp i GT-widgeten: . Jeg trykket på denne, og fikk opp følgende vindu:

Widget som tillater deg å slå et nummer.

Dette så jo meget fristende ut, men den sa jeg ikke hadde noe på ringekontoen. Det var imidlertid ikke noe problem, ved å trykke på saldoen fikk jeg valget «Add credit», som lot meg handle inn minimum $10 USD til ringekontoen min via Google Checkout (enda en av disse lite kjente Google-tjenestene). Dette gikk gjennom uten å mukke, og to minutter senere kunne jeg glad og fornøyd ringe opp mobiltelefonen til min kollega Jon. Vi snakket i noen minutter, og var skjønt enige om at dette fungerte fin-fint, og slo oss til ro med det.

Det var ikke før i kveld at jeg innså at hele denne øvelsen muligens var litt unik. Jeg bestemte meg for å finne ut når denne tjenesten ble tilgjengelig i Norge, men fant ikke en eneste artikkel som omtalte det. Nothing, zip, nada. Og da jeg nevnte dette på Twitter fikk jeg bare forvirrede svar tilbake. Mine egne undersøkelser tyder da også på at det er en svært, svært amputert versjon av Google Voice jeg har fått tilgang til:

Etter litt mer testing har man kommet frem til følgende mulige oppskrift for å få en halvveis fungerende Google Voice i Norge:

1. Du trenger å ha følgende Google-tjenester satt opp: Google Talk, Google Checkout, GMail.
2. Sørg for at du har satt språket i GMail til «English (US)».
3. Vær pålogget Google Talk i GMail.
4. Installer plugin for Google Voice. Husk å starte nettleseren på nytt etter at dette er klart.
5. Trykk på knappen «Call phone».
6. Trykk på feltet øverst til høyre, som nå bør si «$0.00» og velg «Add credit».
7. Kjøp credit, minstebeløpet er visst $10.00 USD.
8. Vent en liten stund.
9. ???
10. Profit!

Det ser ikke ut til at denne fremgangsmåten fungerer hvis du har en Google Apps-konto, du må ha en god gammel GMail-konto for at dette skal fungere.

Så er egentlig det store spørsmålet: er dette en stor glipp hos Google, eller holder de endelig på med å lansere denne ypperlige tjenesten i Norge? Jeg vil veldig gjerne ha denne tjenesten fullt opp og gå!

Det er en dårlig skjult hemmelighet at jeg ikke har mye til overs for Apple og deres forretningsmodell og ustabile programvare. Et smertefullt eksempel: de siste månedene har jeg intet mindre enn tre ganger opplevd at alarm-funksjonen på min iPhone har blitt slått ut av sånne sjokkerende og uventede hendelser som overgang til vintertid og årsskifter.

Men dette innlegget skal ikke handle om iPhone, det skal handle om et annet av mine «bomkjøp». Vel, det er kanskje urettferdig å kalle det bomkjøp riktig enda, for egentlig er jeg tålelig fornøyd med min 13″ aluminiums-MacBook. Det er kanskje den peneste laptopen som er laget, er akkurat passe stor, og er den maskinen jeg bruker mest til foto-hobbyen min. Men det dukket opp skjær i sjøen da batteriet begynte å krangle rett før nyttår.

Det som skjer er rett og slett at maskinen slår seg av kort tid etter at jeg drar ut strømkabelen. Batteriet indikerer at det er fulladet, og batterihelsen er meget god (over 90% av design-kapasitet). Når jeg så slår på maskinen igjen (med strømkabelen i, for den nekter å starte uten), viser batteriet ca. 80% ledig kapasitet. Macen selv ser også problemet, og gir meg en melding om «Service battery» på batteri-indikatoren.

Dette er jo en ganske rett-frem-sak: defekt batteri. Ikke noe å blåse seg opp over, det kan hende den beste. Jeg har en treårig AppleCare-plan på denne maskinen, som går ut i 2012, så dette burde vel ikke være noe problem? Så, her er i korte trekk den brukeropplevelsen jeg forventet:

1. Ring Apples supporttelefon for Snille Kunder som har kjøpt AppleCare.
2. (Tast gjennom irriterende telefonsvarer, dette vet jeg man aldri blir kvitt. ALDRI).
3. Presentere seg og oppgi serienummer.
4. Informer om at batteriet er defekt, oppgi feilmelding og litt nøkkeldata om batteriet fra System Profiler.
5. Oppgi adresse for tilsending av nytt og fungerende batteri.
6. SUCCESS!

Burde ikke ta mer enn toppen ti minutter, inkludert ventetid.

Jeg forventet IKKE dette:

1. Bruk et par minutter på å klikke litt frem og tilbake for å finne telefonnummer til support. Ikke eget nummer for min dyrekjøpte AppleCare-plan? Uh-oh.
2. (Tast gjennom forventet telefonsvarer-tjeneste som opplyser meg om at det er hjelp å finne på Internett (jo takk, det var sånn jeg fant nummeret deres), og at samtalen kan (vil) bli tatt opp).
3. Presentere seg, forklare kort om problemet og oppgi serienummeret. Vente en stund.
4. Repetere problemet, utdype at det ikke gjelder at batteriet ikke tar til seg lading.
5. Repetere problemet, utdype at maskinen slår seg av mens batteriet fortsatt indikerer over 80% strøm.
6. Nei, jeg har ikke noe annet batteri å prøve.
7. Oppgi batteri-detaljer fra System Profiler. Leter lenge og vel etter et tall som ikke finnes i min liste, finner etterhvert ut at det er batterikapasitet i mAH man er ute etter.
8. (Hvorfor vil ikke Apple-support stole på det OSX sier om at batteriet er defekt? Hva er da vitsen med den feilmeldingen?)
9. Endelig overbevist om at batteriet er defekt, men får ikke lov til å sende ut batteri, må konferere med en kollega.
10. Ventemusikk.
11. Dette var visst ikke en sak 1. linje kunne hjelpe med, må over til en annen person.
12. Repetere problemstillingen, nye presiseringer.
13. Gjenta tall fra System Profiler. Må sjekke litt ting.
14. Ventemusikk.
15. Slå av maskinen, ta ut batteriet, hold inne power-knappen i fem sekunder (WTF?)
16. Start maskinen igjen. Joda, systemet sier fortsatt at batteriet er defekt.
17. ENDELIG enighet om at batteriet er defekt.
18. Men vi må ha depositum for å sende deg et nytt. WTF?
19. Oppgi kredittkortdetaljer. Ca. 800,- er nå reservert på mitt MasterCard.
20. Oppgi adresse.
21. God helg.

Total tid: 35 minutter. Og da ble jeg fortalt at jeg var heldig som slapp den 30 minutter lange telefonkøen de hadde hatt den dagen. Gratis tips, Apple: kanskje dere ikke hadde hatt 30 minutter telefonkø hvis dere tok en titt på mitt utkast til en forventet kundeopplevelse?

Det jeg egentlig reagerer mest på her er at de faktisk ville ha kredittkortdetaljer av meg, og reserverte beløpet for et nytt batteri på kortet, «i tilfelle jeg ikke returnerte det defekte batteriet». Snakk om å mistenkeliggjøre sine kunder. Fuck you too, Apple.

Rett oppunder jul hvert år inviterer IMT på «julekino», hvor målet (tilsynelatende) er å vise en film som er så inspirert dårlig at den blir morsom. Selv har jeg hatt æren av å få være med på denne tradisjonen de siste tre årene.

«One thing's sure: Inspector Clay is dead — murdered — and somebody's responsible!»

I 2008 så vi den fantastiske Plan 9 From Outer Space, og i fjor det norske makkverket Showbiz med Tom Mathisen, Herodes Falsk, Anette Stai, Marius Müller og en rekke andre usannsynlige norske B- og C-kjendiser fra 80-tallet. I år ble lista muligens lagt litt for lavt, med Blonde and Blonder.

Denise Richards og Pamela Anderson spiller Dawn og Dee, to hjelpeløst dumme blondiner som på uforklarlig vis (bokstavelig talt, jeg skjønte ikke hvordan det skjedde) blir forvekslet med leiemorderne The Cat og The Kitten, som selvsagt er brunetter. De får i oppdrag å «ta seg av» (take out) en viss Mr. Wong (han er sikkert fransk, hvis han ikke muligens er italiensk), og legger ut på det de tror er et eskorteoppdrag. Eller noe i den dur.

Ikke se denne!

De såkalte filmskaperne har visst en greie for åndssvake tospann, for det er ikke bare katten og kattungen som er ute etter stakkars Dawn og Dee, men også et par håpløse politietterforskere og to enda mer hjelpeløse mafia-håndlangere. Disse radarparene glimrer stort sett med sitt fravær, så det er Pamela og Denise som står for brorparten av de platte vitsene. Vitsene blir ikke bedre av at de nevnte damemenneskene klarer å underprestere som skuespillere i denne filmen.

Filmens komiske høydepunkt er kanskje da jentene blir med en svingdør rundt et par ganger. Eller da kjæleskilpadden deres gjemmer seg under senga mens de øver på et dansenummer. En løpende vits er i hvert fall at blondinene ikke vet forskjellen på høye og lave tall, eller om ni måneder er mer eller mindre enn et år. Det er stort sett dette nivået vitsene ligger på.

Heller dette enn Blonde and Blonder

Med tanke på valget av skuespillere så skulle man kanskje tro at filmen i det minste var severdig med lyden avslått, men man har åpenbart satset på å holde aldersgrensen så lav som mulig, så det er ikke engang noe særlig med hud å se. Faktisk er det de farlige brunettene som står for det mest sexy innslaget, da de stort sett opptrer i ettersittende lærdrakter. Men vil jeg se slikt så setter jeg heller på den hysteriske Jay And Silent Bob Strike Back.

Denne filmen havner rett og slett på min «bunn fem» over tidenes dårligste filmer. Den var rett og slett så dårlig at jeg måtte skrive dette innlegget …

Kom over en side med en haug med gamle og sjeldne bilder fra Star Trek: The Next Generation. Der gjemte det seg en virkelig perle (klikk på bildet for mer av det samme).

For de uinnvidde, bildet viser Brent Spiner (som Data) sammen med ingen ringere enn Stephen Hawking. Mer hardcore blir det ikke.

Det er ikke ofte jeg oppfører meg som en vanskelig kunde, men i dag hadde jeg en noe uventet opplevelse i forbindelse med en faktura fra DHL, så jeg måtte bare. Den siterte teksten burde vel egentlig være selvforklarende (sendt inn via webskjema på dhl.no/kontakt):

Kjære DHL,

jeg ble ikke lite forundret da det i dag dumpet ned et inkassovarsel fra dere (1. purring, med trussel om at dere går til inkasso om FJORTEN DAGER!), dette på en faktura som ble utstedt av dere for noe over to uker siden. Jeg hadde ikke sett på datoen på den, for jeg regnet med at fristen ville tillate meg å motta min månedlige lønn først.

Jeg er på vei inn i nettbanken nå for å gjøre min rutinemessige fakturabetaling, og skal selvfølgelig betale deres faktura, men jeg føler det er på sin plass å uttrykke min misnøye over deres bruk av betalingsfrister på en så lite som en uke (fra fakturadato, altså ikke fra det tidspunktet det er fornuftig å regne med at jeg i det hele tatt har mottatt fakturaen). Jeg hadde i praksis fire-fem dager på meg på å betale.

60 kroner i gebyr etter en så kort frist er helt tullete, og jeg håper inderlig for dere at slik praksis ikke er det som holder hodene deres over bunnlinjen.

Skjerpings!

Hilsen Einar Jørgen Haraldseid

PS: hadde det drept dere å tilby en e-postadresse man kunne henvende seg til istedet for sånne håpløse webskjemaer?

Pappa er, som meg, en svært uvillig fotomodell, så det gjelder å være rask og utspekulært hvis man ønsker å ta et bilde av fyren. Dette er et bilde jeg tok av ham for litt over ett år siden, mens han ante fred og ingen fare. I kjent positur med sigarettsneipen i kjeften og et lurt smil på lur.

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.